Tunikater

Ekte kjøtt fra kysten

Tunikater er en type marine kappedyr som finnes i mange forskjellige arter. De har blitt brukt i matlaging over store deler av verden – gjennom århundrer.

Pronofa er først til å produsere mat i stor skala av tunikat-arten Ciona, som vokser naturlig i Norge og Sverige. Denne arten er også godt egnet til fôr, samt andre typer næringsmidler og potensielt legemidler.

Preloader
  • MANGFOLDIG

    MANGFOLDIG

    MANGFOLDIG

    Tunikater lever noen meter under havoverflaten. Det finnes 80 arter bare i Norge, og den vanligste rundt norskekysten heter Ciona intestinalis. Tunikater spiser plankton og kan bli opptil 15 cm. lange.

  • NATURLIG

    NATURLIG

    NATURLIG

    De trenger ikke gjødsling, fôr eller ferskvann for å vokse – bare tilgang til plankton og et egnet sted å sette seg fast. Tunikater er filterspisere, og hver tunikat filtrerer 3 liter vann for plankton i timen. Det bidrar til å fjerne eutrofiering.

  • SMAKER FORTREFFELIG

    SMAKER FORTREFFELIG

    SMAKER FORTREFFELIG

    Med tunikatkjøttdeig kan du lage akkurat de samme middagsrettene som du alltid har laget. Denne råvaren har ingen utpreget marin smak, selv om den vokser i havet, men minner i stedet mer om magert kjøtt.

Tunikater som mat

Ettersom tunikatkjøtt består av animalske proteiner, har det mange av de samme egenskapene som andre typer kjøtt. 

Det smaker ikke marint på samme måte som fisk eller skalldyr. Derfor egner tunikatkjøttet seg godt til populære retter som taco, pasta, pizza, hamburger, kjøttboller, «steamed buns» eller vårruller.

«Umami-fond» av tunikatkraft kan tilsettes gryter, wok-er, sauser og supper for å utdype de andre smakene. På kokke-språket omtales Umami gjerne som «The Fifth Taste», i tillegg til salt, surt, søtt og bittert. 

Fonden får også frem det noen påstår er en sjette smak:  «Kokumi». Dette er en nesten umerkelig, subtil smak av fylde og kompleksitet – litt som en lagringsvin, eller en ost som har modnet på helt riktig måte. Godt blir det i alle fall. Umami-fonden har blitt en «hit» blant svenske mesterkokker, og fått flere utmerkelser.

Bon appétit!

– Det smaker helt nydelig. Det smaker mer som kjøtt enn fisk!
(På Bellona-arrangementet «Ravareløftet», Nationen.no)
Bjørnar Selnes Skjæran
Fiskeri- og havminister, 2022

Fisk- og dyrefôr

Våre ansatte i Stenungsund, Sverige, har forsket på ulike bruksområder for tunikater i over 10 år. Fra biomasse (biodrivstoff, bioenergi) til dyrefôr, og deretter mat. 

Den positive responsen på matproduktene våre, gjør at det er dette vi satser mest på i første omgang.

Derimot har ikke Pronofa lagt fra seg idéen om å utforske andre bruksområder parallellt eller på et senere tidspunkt. Fisk- eller dyrefôr kan være aktuelt. Ikke minst er tunikater rike på flere næringsstoffer, og kan muligens benyttes i kosttilskudd eller legemidler.

Ekstremt lavt CO2-avtrykk

0,8 CO2-EQ PER KG. PROTEIN

Tunikater er trolig verdens mest klimasmarte proteinkilde.

CO2-avtrykket ligger på kun 0,8 kg. CO2-ekvivalenter per kg. protein. Det vil si at det per kg. kjøtt i våre sluttprodukter vil være enda lavere enn dette igjen.

Kjøttet i tunikatburgeren vi har servert ved flere anledninger, har for eksempel et beregnet avtrykk på 0,25 kg. CO2-ekvivalenter per kg. kjøtt.

Utslippet er med andre ord litt lavere enn de fleste typer frukt og grønnsaker, og vesentlig lavere enn andre typer kjøtt og fisk.

Tunikater filtrerer plankton

FOR MYE NITROGEN I FJORDEN SKAPER PROBLEMER ...

Tunikater er trolig verdens mest klimasmarte proteinkilde, med et CO2-fotavtrykk som knapt vil være synlig hvis du medregner den positive effekten selve kultiveringen har for vannkvaliteten i fjorden. 

Før et eventuelt ekstra fratrekk for dette, ligger tunikater fortsatt på kun 0,8 Kg. CO2-ekvivalenter per kg. protein. (dvs. per kg. kjøtt vil det være enda lavere).

Tunikatdyrking krever altså ingen innsatsmidler eller gjødsling, intet fôr eller substrat, ingen vanning – bare riktig kompetanse og utstyr til å kunne gjøre dette lønnsomt nok i stor skala.

Når tunikatene vokser i vann, livnærer de seg utelukkende på plankton. Dette bidrar i sin tur til å fjerne overskuddsnitrogen fra blant annet avrenning fra jordbruket. Mindre konsentrasjon av plankton fjerner såkalt «eutrofiering» og gjør oksygennivået i vannet bedre. På den måten kan vi si at de bidrar til å filtrere vannet for overskuddsnitrogen. 

Norske miljøorganisasjoner har allerede tatt til orde for å aktivt dyrke tunikater, i Oslofjorden, ene og alene for å fjerne nitrogen på en naturlig måte. Det er et bra initiativ som vi heier på. 

Hvis vi i tillegg kan høste og bruke tunikatene til noe (for eksempel produsere mat eller fôr), kan vi oppfylle FNs tre dimensjoner for bærekraftig utvikling. Dette inkluderer økonomisk bærekraft, som i praksis betyr verdiskaping og nye, «grønne» arbeidsplasser innenfor havbruksnæringen.

En annen stor fordel med tunikater er at de ikke deler egenskapene til blåskjell og andre muslinger, som i perioder kan inneholde betydelige mengder giftstoffer. Tunikatenes oppbygning og korte vekstsyklus bidrar til å begrense såkalt «bioakkumulering» av slike skadelige stoffer.

Bildegalleri

Back to top