Miljø og bærekraft

Hvordan skal vi klare å mette 9,7 milliarder mennesker i 2050?

I løpet av de neste 30 årene kommer verdensbefolkningen til å øke med like mange mennesker som i dag bor i Europa og  Afrika til sammen, ifølge FNs anslag.

Med opp mot 2 milliarder flere verdensborgere, kommer vi til å støte på utfordringer som vi knapt kan forestille oss, også når det gjelder tilgang på mat og fôr. Det krever at vi tenker nytt allerede nå.

Ta veksten med insekter og tunikater

Om 15-20 år vil menneskehetens behov for matproduksjon ha økt med anslagsvis 60-70 prosent, basert på dagens vekst og forbruksmønstre. Samtidig vet vi at omtrent all dyrkbar mark i verden allerede har blitt dyrket. 

Derfor er vi er nødt til å bruke ressursene vi allerede har fra før på en enda  bedre måte. Det innebærer selvsagt videre satsing og utvikling innen dagens jordbruk og havbruk.

Derimot er vi nødt til å utforske nye og mer bærekraftige måter for å produsere mat og fôr på – i tillegg. Det er her størsteparten av veksten bør komme fra, av hensyn til miljø og bærekraft. 

Dersom alle mennesker i verden skulle levd som nordmenn, ville vi etter sigende trengt ressursene til 2,5 jordkloder. Hva vi spiser og hvordan vi eventuelt kan gjenbruke organisk avfall på, vil trolig ha stor innvirkning på vår kollektive ressursbruk i fremtiden.

Pronofa er en banebryter for nye, bærekraftige proteinkilder. I første fase skal vi produsere insekter (dyrefôr, gjødsel, kitin) og tunikater (mat, dyrefôr, øvrige næringsmidler, ev. legemidler)

kjottboller
pronofa5

Sirkulærøkonomi i praksis

I Norge kaster vi så mye som en tredjedel av all mat som produseres.

Det vil si at hele 450 000 tonn mat kastes i året. Matavfallet blir i stor grad bare brent i biogassanlegg, men mye av det kunne med fordel vært gjenbrukt av dyr eller organismer lenger ned i næringskjeden i stedet. 

For eksempel som mat til svart soldatfluelarver

Regner vi med biologisk avfall fra fiskeri og havbruk, har vi anslagsvis én million tonn organisk avfall som etter alt å dømme kunne blitt omgjort til et naturlig og næringsrikt substrat for larver – og dermed også nytt for for produksjonsdyr, og mat til oss. 

Frittgående kyllinger spiser gladelig insekter når de tripper rundt på gårdstunet. Det samme gjør laksen som vaker og hopper i elva.

Det er først nå vi kan begynne å snakke seriøst om sirkulærøkonomi. Ett gram med svart soldatflue-egg kan bli til opptil 4 kg. larver på en drøy uke, og alt de trenger å spise er organisk avfall. 

Larvene brukes først og fremst som næringsrikt dyrefôr, men i tillegg kan vi hente ut næringsmidlene kitin og kitosan, samt frass (økologisk gjødsel med en gunstig NPK-sammensetning for flere typer vekster).

Ekte kjøtt fra kysten

Tunikater er en type marine kappedyr som finnes i mange forskjellige arter. I Øst-Asia regnes noen tunikatarter i rå «sashimi»-form som en delikatesse.

Pronofa er derimot først i verden til å produsere mat av tunikatkjøtt.

Vi bruker arten Ciona, som vokser naturlig i Norge og Sverige, og som har vist seg å ha svært gode egenskaper som en råvare. 

Ettersom tunikater er dyr, inneholder de animalske proteiner. Det er positivt med tanke på at smak, konsistens, anvendelighet og næringsinnhold er sammenlignbart med andre kjøttprodukter i ferskvaredisken.

En annen fordel er at tunikat kan lages nøytrale i smaken, slik at de passer godt til middagsretter som allerede er populære i dag. (Det smaker ikke «marint»). I ferdigvarer kan vi tilsette krydder eller grønnsaker, eller hente ut mer av umami- og kokami-potensialet i en fond.

Pronofa ønsker likevel å gjøre noe så banebrytende som å introdusere en ny type kjøtt av en råvare som de færreste av oss kunne forestille seg at smakte så godt. 

Back to top