Hvordan skal vi klare å mette 9,7 milliarder mennesker i 2050?
I løpet av de neste 30 årene kommer verdensbefolkningen til å øke med like mange mennesker som i dag bor i Europa og Afrika til sammen, ifølge FNs anslag.
2 milliarder flere verdensborgere innebærer at vi kommer til å støte på utfordringer som vi knapt kan forestille oss. Det gjelder selvsagt også tilgang på mat og fôr.
Vi er nødt til å tenke nytt hvis vi skal klare å planlegge for en bærekraftig utvikling frem mot 2050.
Om 15-20 år vil menneskehetens behov for matproduksjon ha økt med anslagsvis 60-70 prosent, basert på dagens befolkningsvekst og forbruksmønstre. Samtidig vet vi at omtrent all dyrkbar mark i verden allerede har blitt dyrket.
Derfor er vi er nødt til å bruke ressursene vi allerede har fra før på en enda bedre måte. Det innebærer selvsagt videre satsing og utvikling innen dagens jordbruk og havbruk.
Derimot er vi nødt til å utforske nye og mer bærekraftige måter for å produsere mat og fôr på i tillegg. Det er her størsteparten av veksten bør komme fra, av hensyn til miljø og bærekraft.
Dersom alle mennesker i verden skulle levd som nordmenn, ville vi etter sigende trengt ressursene til 2,5 jordkloder. Hva vi spiser og hvordan vi eventuelt kan gjenbruke organisk avfall på, vil trolig ha stor innvirkning på vår kollektive ressursbruk i fremtiden.
Pronofa er en banebryter for nye, bærekraftige proteinkilder. Vi tror at Ciona har potensial til å ta et stort jafs av behovet for mat og fôr som kommer, allerede på kort sikt. På litt lengre sikt håper vi at det også legges til rette for at oppdrett av Svart soldatflue kan blir et bærekraftig alternativ også i Norge.
Sirkulærøkonomi i praksis
I Norge kaster vi så mye som en tredjedel av all mat som produseres.
Det vil si at hele 450 000 tonn mat kastes i året. Matavfallet som gjenvinnes blir hovedsaklig bare brent i biogassanlegg. Mye av det kunne med fordel vært gjenbrukt av dyr eller organismer lenger ned i næringskjeden i stedet.
For eksempel kunne det vært mat til Svart soldatfluelarver.
Regner vi med biologisk avfall fra fiskeri og havbruk, har vi anslagsvis enda én million tonn avfall som etter alt å dømme kunne blitt omgjort til et naturlig og næringsrikt substrat for larver – og dermed også nytt for for produksjonsdyr, og deretter mat til oss.
Frittgående kyllinger spiser gladelig insekter når de tripper rundt på gårdstunet. Det samme gjør laksen som vaker og hopper i elva.
Det er først nå vi kan begynne å snakke seriøst om å etablere sirkulærøkonomi. Ett gram med svart soldatflue-egg kan bli til opptil 4 kg. larver på en drøy uke, og alt de trenger å spise er organisk avfall.
Larvene brukes først og fremst som næringsrikt dyrefôr, men i tillegg kan vi hente ut næringsstoffet kitin (kitosan), samt frass (økologisk gjødsel med en gunstig NPK-sammensetning for flere typer vekster).
Ekte kjøtt fra kysten
Ciona er en type marine kappedyr. Det finnes over 3 000 arter med kappedyr, og ulike varianter serveres som delikatesser i for eksempel Sør-Korea, Chile og Frankrike.
Pronofa er derimot først i verden til å produsere mat av kappedyr. Vi bruker arten Ciona, som vokser naturlig i Norge og Sverige, og som har vist seg å ha svært gode egenskaper som råvare.
Ettersom Ciona er et dyr, inneholder det animalske proteiner. Det er positivt med tanke på at smak, konsistens, anvendelighet og næringsinnhold er sammenlignbart med andre kjøttprodukter i ferskvaredisken.
En annen fordel er at vår Purply-kjøttdeig av Ciona er forholdsvis nøytral i smaken, slik at den passer godt til middagsretter som allerede er populære i dag. Det smaker ikke «marint» fordi vi fjerner sjøvannet. I ferdigvarer kan vi tilsette krydder eller grønnsaker. I tillegg lager vi en utsøkt Purply-fond av Ciona som passer i sauser, supper, wok-er og gryteretter.